LINKE TIL NWKK OFFISIELLE HJEMMESIDE KLIKK HER

VETERINÆRSIDENE
TIL NWKK OFFISIELLE HJEMMESIDEN

TANNHYGIENE HOS HUNDER

Snur du deg unna i vemmelse når hunden din vil gi deg en nuss og kommenterer " fyttirakkern som det lukter av deg " ? Puss, puss så får du en suss er det noe som heter…… Jo da, dette gjelder også hundene våre!

Ikke bare forebygger en god munnhygiene problemer som tannstein og påfølgende tannkjøttbetennelse med tenner som løsner og faller ut. Hundens totale helse påvirkes av munnhygienen, og mange sykdommer kan forbygges ved at vi tar vare på tennene til hunden vår. Fra naturen av er hunden et rovdyr, og for å overleve i naturen er det et ”must” å beholde tennene. Uten noe å nedlegge byttet med er det ”kroken på døra” og de evige jaktmarker. Våre domestiserte hunder lever et enklere liv, vi sørger for maten, og vi lar de bli eldre enn naturen ville tillatt. Samtidig lager vi hunderaser som gjennom avl har blitt mer utsatt for tannproblemer, og kostholdet vi tilbyr dem gjør til en viss grad også at problemer med tannhelsen melder seg. Tannhygiene har lenge vært et forsømt tema, og det er ikke så mange år siden vi dyrleger begynte å ta dette området av kroppen alvorlig. Egentlig er dette veldig pussig, - for hva er vel enklere enn å brette opp leppa og ta en titt inn i munnen? Hvis hunden er snill og lar oss gjøre det vel å merke……

Hvilke tann- og munnhuleproblemer ser vi?
Tannstein
Tannkjøttbetennelse (Periodontitt)
Karies
Brekte tenner
Betente melketenner (melketenner som ikke felles)
Tannrotsbyll
m.m.

Tegn på tannsykdom kan være mange: Dårlig ånde, sikling, problemer med tygging, dårlig appetitt, nedstemthet med flere. Den vanligste årsaken til dårlig tannhygiene hos hund og katt er tannstein. Det begynner med matrester som blir til et belegg med plakk, og som med tid og stunder blir mineralisert. Slikt hardt belegg kalles tannstein. Tannsteinen legger seg oppunder tannkjøttet og kan forårsake tannkjøttbetennelse. Dette ses som rødt, hissig og irritert tannkjøtt som blør lett. Tannkjøttbetennelse kan etter hvert utvikle seg til periodontitt. Periodontitt er en sykdom som gjør skade på tannfestet og forårsaker løsning av tenner. Dette kan være svært smertefullt for hundene. Tannhalsen eksponeres og bakterier kan komme ned og forårsake tannrotbetennelser. Slike bakterieinfeksjoner kan ta blodveien til andre organer og gi sykdom andre steder i kroppen. Hunder har også tannverk slik som oss, men de kan ha litt mer problemer med å si i fra. Noen hunder får atferdsproblemer eller brukshunder kan vise nedsatt yteevne/konsentrasjon p.g.a. smerter i munnhulen. Brekte tenner kan forårsake smerte, oftest er det hjørnetennene som skades. Tygging på veldig harde ting f.eks. stein anbefales ikke. Ferske skader på tennene kan som regel repareres ved rotfylling, enkelte ganger bør de trekkes. Hull i tenner (karies) ses relativt sjelden hos hund da de har en litt annen munnflora enn oss

Det er mange av kjæledyra våre som får tannproblemer. Hver dag titter vi dyrleger inn i ”gap” som ikke akkurat lukter fioler…. Store ansamlinger av tannstein og tenner som lett kan plukkes ut er fremdeles altfor vanlig. Undersøkelser viser at 80 % av alle hunder viser tannsykdommer ved treårsalder. Noen raser er mer utsatt, generelt er mindre hunderaser mer plaget med tannstein og tannkjøttproblemer. Det er imidlertid individuelle forskjeller, slik at alle kjæledyreiere bør ha en rutine innarbeidet som sikrer den firbeinte kompisen ”frisk pust”!

Hva kan du som dyreeier gjøre?
VI som dyrleger har et ansvar for å opplyse om munnhygiene og sørge for å tilby god tannbehandling til våre firbeinte pasienter. Men det er DU som dyreeier som kan gjøre den største forskjellen for kompisen din!

Tannstell bør ikke starte med tanntrekking. Som hos oss er mekanisk rengjøring som tannpuss den beste forebyggingen. Start tidlig! Venn tidlig valpen til daglig tannpuss. Begynn forsiktig med litt tannkrem på fingen, og bruk tannbørsten etter hvert. Bruk en hundetannpasta for eksempel med kyllingsmak og du skal se det går greit…. Det finnes også mange andre produkter som kan virke forebyggende mot tannstein: Geler m/enzymer og tyggebein med spesielle formuleringer som motvirker tannstein. Fôring med tørrfôr som ikke er oppbløtt er en fordel. Tennene får litt å jobbe med, og maten klistrer seg ikke så fast til tennene. Enkelte fôrtyper er også tilsatt enzymer med forebyggende effekt. Det finnes også spesialfôr for hunder som har problemer med tannstein med fordel kan bruke. Jevnlig tannkontroll hos dyrlegen gir en profesjonell undersøkelse og vurdering av hundens tannhelse. Dyrlegen vil se etter tegn på sykdom eller skader i munnhulen, og gi behandling og råd om forebygging. Kanskje du skal ta en titt i munnen på din pelskledde venn, og se om alt står bra til? Det er det mange gode grunner til!

Hønefoss Dyrehospital

Mail fra Working Kelpie Council (WKC) om Ataxia-utredning
Vanlig spørsmål om Ataxia
Mere om Ataxia på det WKC sidene

Kennelhoste
- ikke bare hos hunder som har vært på kennel.

Hva er egentlig kennelhoste?
Kennelhoste er navnet på en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier som kan sammenlignes med en kraftig forkjølelse. Kennelhoste er en kompleks sykdom fordi det som regel ikke bare er en årsak til infeksjonen. Man kan dele opp årsakene til kennelhoste i to hovedgrupper:

Virus

Bakterier

Oftest er det en blandingsinfeksjon av virus og bakterier. Som regel blir de respiratoriske epithelcellene i luftveiene ødelagt av virus og dermed blir det lettere for bakterier å feste seg og forverre sykdomsbildet. Det hyppigste viruset som isoleres fra hunder som har kennelhoste er parainfluensavirus og den bakterien vi ser hyppigst er Bordetella bronchiseptika. Man mistenker også at vi mennesker kan smitte hundene våre med bestemte influensavirus, men sannsynligheten er liten for at smitten skal overføres fra hund til menneske.

Kennelhoste smitter gjennom dråpesmitte. En hund kan i den tidlige fasen av infeksjonen virke helt frisk men allikevel spre viruset til andre hunder. Ofte ser vi at hunden begynner å bli syk først etter 8-30 dager etter at den har blitt smittet. Da viruset som regel ikke forårsaker alvorlige infeksjoner, men mer lokale reaksjoner er ikke kennelhoste en sykdom vi skal være altfor redd for at hunden vår skal få.

Symptomene på kennelhoste er først og fremst tørrhoste, gjennomsiktig nesesekret og mandelbetennelse. En del av de pasientene som kommer hit med kennelhoste har blitt smittet på utstilling, hundeprøver, på kennel eller rett og slett fra lekekameraten sin. Det er større sjanse for å bli smittet der hvor mange hunder er samlet.

Noen hunder kan bli sykere enn andre. Det har mye med hundens individuelle motstandskraft å gjøre. Motstandskraften blir påvirket av faktorer som stress, fôring, smittepress, hygiene og ytre faktorer som for eksempel værforholdene. Får hunden en komplisert infeksjon kan den få feber, bli slapp, hosten blir ”fuktig” og den kan få pustebesvær og lungebetennelse. Det er da svært viktig å komme seg til dyrlegen med hunden så den kan få riktig behandling.

Har hunden din fått kennelhoste er det viktig at den holdes i ro i 2-3 uker. Den skal ikke stresses. Fôret bør være næringsrikt, gjerne med antioksidanter. Luften hjemme bør ikke være for tørr, men fuktig og kald. Sist men ikke minst bør man i denne perioden unngå kontakt med andre hunder. Ved kompliserte infeksjoner må man ta en blodprøve, ved påkjent respirasjon tas alltid ett røntgenbilde og hunden må gå på antibiotika. Hjemme skal du gå frem som ved en vanlig ”lett” kennelhoste. Hunden blir ved en lett infeksjon spontant frisk av seg selv etter 7-14 dager. Får valper under 8 uker kennelhoste ser vi av og til dødsfall.

For å unngå kennelhoste vaksineres hundene våre hvert år mot kennelhoste. Kennelhostevaksinen beskytter bare mot parainfluensaviruset, som er den hyppigste årsaken til kennelhoste. Da kennelhoste kan forårsakes av mange andre virus og bakterier kan hunden din allikevel få kennelhoste. Det finnes ingen fullstendig vaksine mot kennelhoste på det norske markedet i dag, men i utlandet har man også en vaksine som gis i nesen og som gir noe bedre beskyttelse.

NYTTÅRSAFTEN

Nyttårsaften er en kveld mange av kjæledyra våre ikke ser frem til. Raketter lager et øredøvende bråk av smell, hyl og skumle lysglimt. Her er noen råd for hva du kan gjøre for å hjelpe dem gjennom kvelden – og romjula. Lydfobier er noe man kan jobbe med, og vi skal gi råd for hva du kan gjøre før neste nyttår for å forebygge problemene da!

1. La ikke hunden være alene hjemme.
Dette gjelder spesielt dersom hunden allerede har lydfobi, men husk på at dette også er noe som kan utvikle seg dersom hunden får en ubehagelig opplevelse når den er alene hjemme. Vær i nærheten selv, eller få noen som hunden er trygg på til å passe den dersom dere skal bort.

2. La hunden få mulighet til å gjemme seg, søke ly et sted/rom med mindre støy og lys. Ikke steng av det hunden anser som rømningsveier (men ikke slipp den ut, da den kan stikke av og gjemme seg ute og i verste fall bli påkjørt). Vil hunden legge seg bak sofaen, la den gjøre det!

3. Avled oppmerksomheten. Lek, gjør øvelser og aktiviser hunden, gi belønning.

4. Sett gjerne på lyd/musikk i huset som tar av for noe av lydene fra rakettene.

5. IKKE forsterk frykten ved å trøste, vise bekymring. Forsøk å være upåvirket, og oppfør dere vanlig. Ved å trøste og vise at lydene også påvirker dere, forteller dere hunden indirekte at dette virkelig er noe farlig og noe å være redd for.

Medisiner
For mange hunder er de nevnte punkter nok, men for de hundene som har reell lydfobi, kan det være nødvendig med bruk av medisiner i tillegg.

Unngå rene sløvende medisiner. Hunden hører da like mye og er like redd, men er dopet ned så den ikke klarer å ”stikke av” fra det den hører. Disse medisinene har vi dessverre brukt i alle år, men nyere studier viser at hundene egentlig har det verre ved bruk av disse. Hunden husker godt det den opplever, slik at den blir enda reddere neste gang den opplever skremmende lyder.

Hvis hunden er så redd at den trenger medisiner, bør man få angstdempende medisiner av dyrlegen. Disse er kun mildt sløvende, men demper angsten og fryktreaksjonen. De demper også korttidsminnet, slik at den ikke husker det skremmende den har opplevd.

Hvis dere tidligere har brukt sløvende medisiner, kan det tenkes at dere nå vil se at hunden viser mer redsel, og at situasjonen oppleves som verre. Men husk: dersom hunden viser redsel nå, - får den nå mulighet til å gjemme seg unna og glemme det etterpå. Med sløvende medisiner er den like redd, men er så sløvet i musklene at den ikke klarer å komme seg vekk. Tenk hvordan du selv ville hatt det!

For best effekt, bør dere gi medisinen i god tid før det smeller, og samtidig ta tak i rådene ovenfor.

Feromoner, DAP.
Feromoner er duftstoffer som skilles ut av hunder med en beroligende effekt på deres atferd. Ved bruk av et syntetisk feromon, likt det som skilles ut av tisper like etter fødsel for å gi trygghet til valpene, dempes den generelle angsten til hunden i sitt hjemmemiljø. DAP (”feromoner på boks”) settes inn i stikkontakta og sørger for at duftstoffer brer seg i huset der hunden oppholder seg. DAP kan også fås som spray som kan brukes i bilen. DAP tas i bruk i god tid før nyttår, en slik boks holder ca 1 mnd. Man får kjøpt refill. DAP er også nyttig ved angstanfall av andre årsaker, for eksempel tordenvær og for å venne hunden til et nytt miljø.

Urter.
Noen urter har en lett beroligende effekt. Vi har hatt god effekt av ”Scullap and Valerian” (Dorwest Herbs). Disse sløver ikke hunden, og kan ha god nok effekt dersom hunden ikke har en lydfobi med sterke angstanfall. Da er dette som regel ikke nok alene.

Forebygging.
Den beste behandlingen er å forebygge lydfobiene ved å jobbe sammen med dyrlegen eller en atferdstrener over tid, evt. sammen med bruk av medikamenter. Gjennom et treningsprogram der hunden gradvis vennes til lydene i stadig stigende volum på en kontrollert måte, gjenoppbygges tryggheten slik at hunden tolererer lydene. Deretter trenes hunden til å like lydene ved å bringe inn belønning.

Man kan få kjøpt ferdige treningsprogrammer med lyder på cd (Sounds Scary). De bør brukes i samråd med veterinær og/eller atferdstrener. Begynn på nyåret slik at nyttår 2008 skal bli enda bedre...

Kennelhoste

Kennelhoste
- ikke bare hos hunder som har vært på kennel.
Hva er egentlig kennelhoste?
Kennelhoste er navnet på en smittsom infeksjon i hundens øvre luftveier som kan sammenlignes med en kraftig forkjølelse. Kennelhoste er en kompleks sykdom fordi det som regel ikke bare er en årsak til infeksjonen. Man kan dele opp årsakene til kennelhoste i to hovedgrupper:
" Virus
" Bakterier
Oftest er det en blandingsinfeksjon av virus og bakterier. Som regel blir de respiratoriske epithelcellene i luftveiene ødelagt av virus og dermed blir det lettere for bakterier å feste seg og forverre sykdomsbildet. Det hyppigste viruset som isoleres fra hunder som har kennelhoste er parainfluensavirus og den bakterien vi ser hyppigst er Bordetella bronchiseptika. Man mistenker også at vi mennesker kan smitte hundene våre med bestemte influensavirus, men sannsynligheten er liten for at smitten skal overføres fra hund til menneske.
Kennelhoste smitter gjennom dråpesmitte. En hund kan i den tidlige fasen av infeksjonen virke helt frisk men allikevel spre viruset til andre hunder. Ofte ser vi at hunden begynner å bli syk først etter 8-30 dager etter at den har blitt smittet. Da viruset som regel ikke forårsaker alvorlige infeksjoner, men mer lokale reaksjoner er ikke kennelhoste en sykdom vi skal være altfor redd for at hunden vår skal få.
Symptomene på kennelhoste er først og fremst tørrhoste, gjennomsiktig nesesekret og mandelbetennelse. En del av de pasientene som kommer hit med kennelhoste har blitt smittet på utstilling, hundeprøver, på kennel eller rett og slett fra lekekameraten sin. Det er større sjanse for å bli smittet der hvor mange hunder er samlet.
Noen hunder kan bli sykere enn andre. Det har mye med hundens individuelle motstandskraft å gjøre. Motstandskraften blir påvirket av faktorer som stress, fôring, smittepress, hygiene og ytre faktorer som for eksempel værforholdene. Får hunden en komplisert infeksjon kan den få feber, bli slapp, hosten blir "fuktig" og den kan få pustebesvær og lungebetennelse. Det er da svært viktig å komme seg til dyrlegen med hunden så den kan få riktig behandling.
Har hunden din fått kennelhoste er det viktig at den holdes i ro i 2-3 uker. Den skal ikke stresses. Fôret bør være næringsrikt, gjerne med antioksidanter. Luften hjemme bør ikke være for tørr, men fuktig og kald. Sist men ikke minst bør man i denne perioden unngå kontakt med andre hunder. Ved kompliserte infeksjoner må man ta en blodprøve, ved påkjent respirasjon tas alltid ett røntgenbilde og hunden må gå på antibiotika. Hjemme skal du gå frem som ved en vanlig "lett" kennelhoste. Hunden blir ved en lett infeksjon spontant frisk av seg selv etter 7-14 dager. Får valper under 8 uker kennelhoste ser vi av og til dødsfall.
For å unngå kennelhoste vaksineres hundene våre hvert år mot kennelhoste. Kennelhostevaksinen beskytter bare mot parainfluensaviruset, som er den hyppigste årsaken til kennelhoste. Da kennelhoste kan forårsakes av mange andre virus og bakterier kan hunden din allikevel få kennelhoste. Det finnes ingen fullstendig vaksine mot kennelhoste på det norske markedet i dag, men i utlandet har man også en vaksine som gis i nesen og som gir noe bedre beskyttelse.

Hønefoss Dyrehospital